Reisebrev Montenegro lørdag 25.oktober Murphy's Law: "Anything that can go wrong will go wrong"

Skrevet av byaasen

Byåsenjentene spilte to solide kamper i Montenegro, og lørdag etter kamp var det klart for hjemreise. Lite skulle de da vite at turen til Norge IKKE skulle bli helt det de hadde tenkt.

Lørdagen startet med en ok kamp, hvor flere av de yngre spillerne fikk prøve seg. Dommerne hadde endret personlighet fra dagen før, og det var plutselig ingen linje på dømminga, noe som førte til hele 5 utvisninger for Byåsenjentene. Dette gjorde derimot lite, da jentene spilte uavgjort og avgjorde videre avansement i E-cup.

Så var det tid for å komme seg hjem. Siden Montenegro ikke akkurat gror flyplasser på trær, gikk turen med buss til Dubrovnik. Avreise fra Danilovgrad var i god tid før flyet skulle gå, og det skulle til og med være tid for en matbit i Dubrovnik, før flyet hjem til Trondheim. Slik gikk det ikke. På grensa til Kroatia ble bussen først stoppet på turen ut av landet, og deretter igjen på tur inn i Kroatia. Avstand mellom stoppene: Ca 100 meter. Sjekk av pass, papirer og det som eller hører med gjorde at matbiten i Dubrovnik dessverre måtte utgå. Men Kroatia har jo mange flotte og billige kjøpesenter å by på, så det ble tid til en liten shoppingrunde på et supermarked.

Ankomst Dubrovnik flyplass med god margin. Litt taxfree shopping, se litt håndballkamper, og bare slappe av til flyet skulle gå klokken 21:00. Klokka tikker og går, og plutselig er den jo 21. Ingen «go to gate» og ingen «boarding» er i sikte. Laget smører seg med litt tålmodighet, og får etterhvert beskjed om en 30-minutters forsinkelse, uvisst hvorfor. Det går litt mer tid, og det viser seg at Norwegianflyet som skal ta Byåsen hjem til Trondheim rett og slett er for LETT til å lande på Dubrovnik flyplass, på grunn av kraftig vind. Flyet må derfor lande i Split isteden.

Så da var det bare å pakke kofferter og bager inn i buss, og kjøre den 4 timer lange turen fra Dubrovnik til Split. Midt på svarte natta. Stemningen begynte å dale litt, og for de to busslastene med norske pensjonister som også skulle hjem til Norge, var stemningen enda dårligere. De hadde nemlig kommet med buss fra Split tidligere på dagen, for å fly hjem fra Dubrovnik med sesongens siste direktefly.

Bagasje var det nok av, og det ble to busser som satte avgårde til Split. Det meste av laget + fysio Øyvind var på den ene bussen, mens trenere og daglig leder måtte sette seg på den andre, da det var litt greit for pensjonsitgruppa å sitte sammen.  Bagasjen var derfor på en buss, og noen av laget på den andre, men siden alle skulle i samme retning skulle jo ikke dette utgjøre store forskjellen.

Det går radig med bussen til trenerne, og med en liten 20-minutters pause på veien for å få en kopp kaffe, var det en komfortabel reise til Split, helt til det kommer en telefon fra bussen bak. «Dette vil ta tid, bagasjeluka åpnet i fart og det ligger strødd kofferter langs veien»…. For dem som ikke kjenner Kroatiske veier så er det bekk mørkt og svingete, så det lå kofferter hele 80 meter bak bussen. Noen hadde åpnet seg, andre smadret helt i bergveggen, og halve bussen besto av eldre pensjonister med dårlige bein. Byåsen tok derfor saken i sine hender, og noen dirigerte trafikk, mens andre fikk raket sammen kofferter, og dyttet de inn i bussen igjen.

Omsider ankommer begge busser Split flyplass, og turen går endelig hjem til Norge. Ankomst Værnes klokken 07:00, hele 7 timer forsinket. Det viktigste var likevel å ta med seg en seier hjem, og videre avansement, noe laget har gjort. Så selv med en spennende og noe interessant hjemreise, var det viktigste i boks 🙂